Hva er hatprat?

Hva er ytringsfrihet?

For å forstå hatprat må vi først snakke om ytringsfrihet. Ytringsfriheten er friheten alle har til å lytte til andres meninger, dele sine egne meninger med andre og utforme nye meninger. Hatprat er en trussel mot ytringsfriheten. For å forstå hvorfor må vi først forstå hvorfor vi har ytringsfrihet.

Grunnleggende for våre liv er vår mulighet til å samhandle med og dyrke vårt forhold til andre. Dette gjelder både med venner, kjærester, familie og samfunnet for øvrig. For at vi skal kunne leve sammen må vi kunne kommunisere. Kommunikasjonen skjer i form av ytringer.

Det er når vi kommuniserer med andre at vi kan danne meninger om hvordan vi skal forstå verden eller kan fortelle andre om hvordan vi mener verden burde være eller forstås. Vi kan fortelle andre at vi ikke har det bra, og forklare hva vi trenger for at vi skal få det bedre. Vi sier at ytringsfriheten eksisterer nettopp fordi at vi skal kunne gjøre alle disse tingene: søke etter sannheten om verden og samfunnet vi lever i, skape våre egne meninger og kunne leve i et demokratisk samfunn.

Gjennom historien har vi lært at når menneskers mulighet til å bruke ytringsfriheten begrenses, ender det opp med at de sterkeste gruppene får kontroll over hva som skal regnes som sant eller usant. Dette gir de sterkeste større makt. Makten brukes ofte til skade for andre, i strid med de sårbare gruppenes grunnleggende menneskeverd og menneskerettigheter. Med en begrenset mulighet til å si ifra om overgrep mister de sårbare gruppene i samfunnet sin evne til å beskytte seg selv og sine rettigheter. I tillegg vil demokratiet – folkestyret – opphøre å fungere. Derfor er ytringsfriheten grunnleggende viktig for oss som mennesker, samfunn og for demokratiet.

Hvorfor må vi stå opp mot hatprat?

Hatprat er en trussel mot menneskerettighetene og demokratiet. Det er fordi hatprat bidrar til å skremme mennesker fra å delta i samfunnet og i samfunnsdebatten. Resultatet er at menneskene som utsettes for hatprat unnlater å fortelle andre om hvordan de har det eller hvordan de mener verden burde forstås. Dette skader samfunnets mulighet til å lære om gruppene, og det kan i verste fall føre til at fordommer og hatefulle narrativer ikke blir motsagt.

Får fordommene og narrativene spre seg nok vil samfunnet normalisere å snakke om gruppene på en måte som overser deres iboende verdi som mennesker og deres grunnleggende menneskerettigheter. Da øker muligheten for at det begås overgrep, og i verste fall vold og drap, mot mennesker som tilhører gruppen. Dette er i seg selv alvorlig.

Uavhengig av det som allerede er sagt, er det at noen mennesker trekker seg unna samfunnsdebatten en trussel mot demokratiet i seg selv. Demokratiet bygger på en ide om at folket skal styre over seg selv. I samfunnsdebatten diskuterer mennesker hvordan samfunnet bør styres. Debattene er viktige kilder til kunnskap om problemer som bør diskuteres for å unngå konflikt og ideer om hvordan man kan løse problemene. Når alle ikke lenger kan delta i debatten vil deler av folket ikke lenger ha fått muligheten til å styre over seg selv. Dette er i strid med en grunnide demokratiet bygger på. Samfunnet vil styres i en retning som ikke tar hensyn til problemene enkelte møter. Resultatet er at problemene blir oversett, og samfunnet vil bli et mindre fredelig og harmonisk samfunn å leve i.

Hva er ‘hatprat’?

Det finnes ingen enighet om hva ‘hatprat’ er for noe. Ofte så bruker man ulike definisjoner av hatprat, som kan ha mer eller mindre til felles med hverandre. De ulike definisjonene brukes alt etter hvilket formål vi har med samtalen vår. Ofte så må vi bruke ulike definisjoner om hverandre. La oss se nærmere på ulike definisjoner av hatprat.

Stopp Hatprat-kampanjen har som mål å stå opp mot alle former for hatprat som kan gjøre at mennesker hindres i å delta i samfunnsdebatten og som fremmer et syn på mennesker som fratar dem deres menneskerettigheter og grunnleggende verdi. Derfor definerer kampanjen ‘hatprat’ som:

Hatprat er tekster, ord, bilder og symboler som blir brukt for å spre hat, trusler og oppfordre til vold mot en person eller gruppe basert på deres antatte eller reelle gruppetilhørighet.

Stopp hatprat sin definisjon på hatprat

Hatprat kan ta mange former. Det kan stå publisert i et kommentarfelt, i en avis eller på et nettforum, det kan være et tegn som symboliserer hat, eller det kan være mobbing, både av og på nett.

Denne definisjonen åpner opp for at hatprat kan spres i ulike former, på ulike måter. For at en ytring skal anses som hatprat må innholdet i ytringen spre «hat, trusler og oppfordre til vold mot en person eller gruppe basert på deres antatte eller reelle gruppe tilhørighet». Det har ingen betydning at den fremsettes mot en bestemt type gruppe, men motivasjonen for å spre ytringen må være at personen, riktig eller uriktig, identifiserer som en del av gruppen

Ulovlig hatprat

I den norske straffeloven fra 2005 § 185 finner vi en annen definisjon på hatprat. Formålet med denne definisjonen er å kunne forby personer fra å ytre seg på en bestemt måte, med et bestemt innhold, mot bestemte grupper som trenger samfunnets beskyttelse.

Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres

• a. hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
• b. religion eller livssyn,
• c. seksuelle orientering,
• d. kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, eller
• e. nedsatte funksjonsevne.

I likhet med Stopp Hatprat sin definisjon, definerer straffeloven hatprat som ytringer som sprer trusler og hat. En viktig forskjell er derimot at ytringen må være motivert ut fra at personen tilhører én eller flere av gruppene som er nevnt i bokstavene a til d for å være hatprat. Alle andre ytringer regnes ikke som hatprat, og er derfor heller ikke forbudet.

Hvor finner vi hatprat?

Vi kan finne hatprat på alle steder hvor vi finner mennesker som ytrer seg. Hatprat kan finnes både hjemme, på internettet, gaten, skolen eller jobben.

Uansett hvor vi møter hatprat, hvem som sprer det og formen det spres i er det viktig at vi står opp mot hatprat. Hvordan du kan stå opp mot hatprat kan du lese mer om her (hyperlenke legges til)»

Samtidig er nettet også en arena hvor udemokratiske stemmer får boltre seg.  Vi ser at unge mennesker som deltar og ytrer seg på nett kan bli mål for trakassering og få sine menneskerettigheter tråkket på, gjennom ulike former for hatprat og nettmobbing.

Internett er også en arena hvor ekstremistisk tankegods basert på fordommer og stereotypier kan spres fort og langt, og ulike nettforaer blir brukt som rekrutteringsarena for ekstremisme.

Ressurser

Introduksjonstekst, hvor kommer dette fra.

Hvordan sende inn nye ressurser.

Hvordan få hjelp til å finne ressurser.