Denne talen ble holdt på lanseringen av Stopp hatpratkampanjen 11. februar 2014
DEL 1 – «Den teoretiske»
Det finnes ingen universell definisjon på hatprat. Jeg skal begynne med å lese opp en definisjon. Det som definerer en definisjon er at de gjerne prøver å si veldig mye på veldig få setninger, så jeg tar det sakte. Europarådet definerer hatprat som «alle former for utrykk som sprer, oppfordrer til, promoterer, eller rettferdiggjør rasehat, xenofobi, anti-Semitisme eller andre former for hat basert på intoleranse, inkludert: intoleranse utrykt gjennom agressiv nasjonalisme, etnosentrisme, diskriminering og fiendtlighet mot minoriteter, immigranter og personer med immigrasjonsbakgrunn.» Jeg lar den bare stå der oppe. – powerpoint
Det er mange grupper som opplever hat på internett. Personer som faller på utsiden av hva som regnes som normalt, eller normen i samfunnet, risikerer å få sanksjoner rettet mot seg, ofte i form av hatprat. Kvinner er ingen minoritet, men mange opplever trakassering og trusler når kvinner ytrer seg åpent på internett og utfordrer samfunnets normer.
I Norge finner vi hatprat på nett på alle platformer. Om det være i blogger, kommentarfelt i nettavisene, på facebook, twitter, i nettspill, apps, osv. Den kommer i form av mobbing, kommentarer, sanger, bilder, fremstillinger, vitser, videoer, ja, man kan holde på. Det er hatprat fra vanlige folk, ekstreme folk, grupper, skoleelever, musikere, forfattere, politikere, you name it.
Hvordan hatprat utrykkes varierer, men det er ikke slik at hatprat er et fenomen som kun forekommer hos noen få samfunnet. Mangel på forståelse av hva hatprat er og hvordan man kan gjenkjenne det bidrar til problemet og gjør det vanskelig å stoppe.
Hatprat fører til mer hatprat. Forskeren Gordon Allport skrev i 1954 boken “fordommens natur”. Han oppdaget at dersom man tok to grupper mennesker, og de ene overhørte hatprat, og den andre ikke, så hadde gruppen som hadde overhørt hatpratet mer negative holdninger til de som hatpratet var rettet mot, enn gruppen mennesker som ikke hadde hørt hatpratet.
Hatprat reduserer gruppers menneskeverd basert på stereotyper og fordommer og kan i verste fall brukes for å rettferdiggjøre trakassering, diskriminering, vold og forfølgelse av disse. Et tydelig eksempel på dette ser du i dag i Russland hvor nynazistiske grupperinger lokker med seg skeive på falske dater, trakasserer og misshandler dem grovt og legger ut videoer om dette på nett. Fulgt opp av homofobe lover har det blitt legitimt og nærmest normalt å trakassere skeive. «Nei, de er ikke mennesker, de fortjener det. Det må de regne med for å ha valgt å leve sånn.». Og terskelen senkes slik at det åpnes for mer hat og hatmotivert vold i samfunnet.
Norge er ikke fri for hatprat. Internett er ikke fritt for hatprat. Hatprat har konsekvenser for Nordmenn, like mye som resten av Europa. Internett skiller ikke mellom landegrenser. Flere av de som deltar i debatten i dag har opplevd at hatprat påvirker dems frihet til å ytre seg og føle seg trygg i det offentlige rom. Flere har fått drapstrusler eller trusler om vold.
Hatprat blir farlig når det å trakassere, nedverdige og true personer basert på karakteristikker blir normalt. Når vi tillater at menneskeverd tråkkes på så tar vi ikke menneskeverd på alvor. Ved å ikke si imot, ikke gjøre noe, så sier vi at det er greit. Det å være avholdende blir dessverre alt for fort det samme som å være for. Vi må forsvare grunnleggende menneskeverd og rettigheter på nett.
Et argument ofte brukt for å rettferdiggjøre hatprat er ytringsfriheten. Det kan fort forekomme litt som det her: «Jeg har ytringsfrihet, dette innebærer retten til å si hva jeg vil, uavhengig om dette trakasserer eller tråkker ned på andres menneskeverd.»
I artikkel 1 i verdenserklæringen om menneskerettighetene står det:
Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.
I artikkel 17 i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen står det, her noe forenklet: Intet i denne konvensjon skal tolkes slik at noen stat, gruppe eller person har rett til å foreta noen handling som tar sikte på å ødelegge rettighetene og frihetene fastsatt her.
Altså. Menneskerettighetene kan ikke brukes på en måte som går mot menneskerettighetene.
DEL 2 – «Den filosofiske»
I år feirer vi 200 års jubileumet for grunnloven. Bak loven lå ideen om at mennesket har grunnleggende friheter i samfunnet. Samtidig som loven var et kvantesprang når det kommer til menneskerettigheter i Norge, så var Norges første grunnlov rasistisk. Den fratok et folk, eller religiøs gruppe muligheten til å delta i samfunnet. I paragraf 2 av grunnloven fra 1814, best kjent som Jødeparagrafen stod det «Jøder er fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.»
Vi befinner oss nå i Wergelandsveien 29. Fire år av livet sitt bodde Henrik Wergeland like neddi gata her, i huset han fikk bygget og som kalles Grotten. Han så at det som stod i grunnloven var feil. Gjennom å skrive artikler, redegjørelser og diktsamlinger stod Wergeland i spissen for en menneskerettighetsbevegelse som i 1851, 5 år etter Wergelands død, lykkedes i å avskaffe jødeparagrafen.
Det er ganske fascinerende å tenke på. Gjennom bruk av datidens medier og det skrevne ord klarte han å bekjempe hatprat og endre Grunnloven. Wergeland regnes som en av Norges nasjonalforfattere. Samtidig var han opptatt av internasjonale, universale og grunnleggende menneskerettigheter.
Nå står vi, 200 år senere, forhåpentligvis klok av skade og med 200 år med ytringsfrihet på ryggen, for noen av oss. I løpet av denne tiden har våre grunnleggende friheter blitt truet ved flere anlendinger og mange har måttet lære at frihet ikke kommer av seg selv. Har vi et inkluderende demokrati som tar vare på alle mennesker i Norge i 2014? Har vi lært hvordan vi skal bruke og ta vare på ytringsfriheten? Klarer vi å se når menneskerettighetene brytes i Norge?
I 1993, kort tid etter at Tsjekkia hadde kommet fri fra Sovjetunionen og blitt delt fra Slovakia, sa den tidligere Tsjekkiske presidenten Vaclav Havel omtrent dette «Hvordan samfunnet behandler romfolk er en litmus test – ikke på demokratiet, men på sivilsamfunnet. Demokrati og sivilsamfunn er to sider av samme mynt og den ene er utenkelig uten den andre. Demokrati betyr lovgivning som gjør det mulig for personer å stemme og gir makten til folket. Sivilsamfunnet handler om grunnleggende holdninger og sameksistens i samfunnet.
Han peker på at når en stat har skapt alle de grunnleggende demokratiske institusjonene, politiske partier, parlament og valg. Så må fokuset være på å bygge et sivilsamfunn og et samfunnsklima som oppfordrer folket til å fremtre som “borgere” i ordets beste forstand. I talen sin sa han: “Man må drive bort intoleransens manifestasjoner, uten trusselen om undertrykkelse”. Dette er hva Havel betegner som “den største utfordringen i vår tid».
I dag snakkes det igjen om å stoppe et folk fra å ha adgang til Norge. Ordet invasjon har vært brukt. Enten det er invasjon av romfolk eller asylsøkere. “Vi oversvømmes av dette folk som alltid har vært en kreftskade hvor de har slått seg ned. Hjelp oss å stanse flommen, hindre at vårt land blir Europas søppelkasse”. Teksten er hentet fra en antisemittisk norsk plakat fra 1939. Men retorikken kunne like så godt vært hentet fra en nettdebatt i 2014. Det er farlig når mennesker reduseres til problemer. Vi er ikke fri for menneskerettighetsutfordringer i Norge.
På den tiden Wergeland levde så virkeligheten ganske annerledes ut. Wergeland hadde ikke snapchat. Hvis Henrik hadde levd i dag, hvordan hadde bloggen hans sett ut? Hvilke saker ville han vært opptatt av? Hvilke kommentarer ville han fått i kommentarfeltet dersom han ytret seg i romsaken eller asyldebatten? Henrik Wergeland har nå vært død i 168 år og vi trenger nye forbilder. Personer som tør å gå foran og ta vare på menneskeverd på nett.
Personer som Elise, Florence, Iffit, Luca og Yousef er forbilder. De tør å si ifra og bruke det frie ordet, selv om de vet at det kan eksponere dem for hat og intoleranse. På nett kan vi alle være forbilder. Vi kan gå foran og vise at vi er for menneskerettigheter og menneskeverd, og mot hatprat og diskriminering. Der Wergeland brukte papir og penn bruker vi smartphone, nettbrett og laptop.
For å hoppe litt tilbake. Å «drive bort intoleransens manifestasjoner uten trusselen om undertrykkelse». Tidligere president Havel visste hva han snakket om. Han kom fra et samfunn hvor ytringsfriheten hadde blitt undertrykt i nesten 50 år. Men samtidig forstod han at samfunnet har et problem. Et demokratisk system alene er ikke nok. Vi må også ta vare på menneskene som lever i det. Vi må ikke glemme menneskeverdet.
Det er det denne kampanjen handler om. Vi må skape bevissthet og kunnskap rundt hatprat som fenomen, slik at man kan gjenkjenne det når det forekommer. Gjennom å skape en nettkultur som fremhever likeverd og menneskerettigheter, og ta avstand fra hatprat, kan vi snu trenden.
Å finne veien fra hva til hvordan er alltid det vanskligste. En ting er å si at vi må ha det sånn. En annen er å finne ut hvordan vi kommer dit. Vi har ikke alle svarene. Men! Vi har nok av spørsmål å ta tak i.
DEL 3 – «Det praktiske»
Jeg har snakket om forbilder. Men forbilder alene holder ikke. For å bygge en positiv nettkultur så må vi alle vise vår støtte. En måte å gjøre dette på er ved å bli med i Stopp hatprat-bevegelsen og vise at du tar standpunkt. Slik som med plakataksjonen. “Jeg gjør internett bedre…” eller “Jeg er for menneskerettigheter og mot hatprat”. De kan du laste opp på nettsiden, dele i sosiale medier og slik skape synlighet.
Vi vil ha 10 europeiske aksjonsdager i 2014. Den ene er i dag, Safer Internett Day. De neste 9 ligger spredt utover året på ulike internasjonale merkedager. 17. mai er den internasjonale dagen mot homofobi og transfobi. Her kan det nok fort hende at det også blir et fokus på grunnlovsjubileet. 22. juli er dagen for ofrene for hatkriminalitet.
Stopp hatprat skal starte en gruppe nettaktivister som skal jobbe for å få slutt på hatprat på nett. Det høres kanskje litt tatt ut fra en actionfilm, men vi søker altså engasjerte og kreative ungdommer som vil jobbe for menneskerettigheter og gjøre en innsats på nett. På nettsidene finner dere nå et påmeldingsskjema til workshop for nettaktivister 22. – 23. mars. med påmeldingsfrist 1. mars.
Kommer du fra en organisasjon så er det åpent for alle organisasjoner som ønsker det å stille seg bak kampanjen. I Finland er 50 organisasjoner med i kampanjekomiteen. Vi har også en arbeidsgruppe som skal oversette eller tilpasse et deltagende metodemateriale på hatprat som kan brukes med ungdom.
Det skjer allerede mye relatert til temaet hatprat i Norge. Prosjekter, organisasjoner, kampanjer og metoder. Vi vil samle ressurser mot hatprat og gjøre dem tilgjengelige. Synliggjøre aktivitetene. Men vi trenger at dere sender inn informasjon til oss. Det kan dere gjøre gjennom nettsidene.
Gjennom debatter vil vi skape refleksjon og kunnskap. Gjennom rapportering kan vi få eksempler vi kan bruke for å skape bevissthet og finne nye måter å svare på.
Ingen skal si at vi ligger på latsiden. Budskapet er allikevel. Hvis vi skal klare dette, så må alle være med. Vi må faktisk bry oss. Alle er forbilder på nett, men alt for få er klar over det. Det er her det starter.
– Eirik Rise, kampanjekoordinator
