I år er det tre år siden massakren i Oslo og Utøya 22. juli 2011. Angrepene var motivert av høyreekstrem ideologi og rasehat, gjerningsmannen innrømte at han så på alle ofrene som forædere for å ha støttet innvandring og et multikulturell samfunn.
Stopp Hatprat har jobbet for å få Europarådet til å vedta 22. juli som Europeisk dag for ofre for hatkriminalitet. Dagen er til for å minnes de som har blitt rammet av og gjort til ofre for hatkriminalitet. Dagen er også til for å vise solidaritet til de som blir gjort til mål for hatkriminalitet og for å øke bevisstheten og kunnskapen om hatkriminalitet og konsekvensene hatkriminalitet har for samfunnet.
Hatprat er nært knyttet til hatkriminalitet ved at hatretorikk gjennom negative fremstillinger og dehumanisering av enkelte samfunnsgrupper, kan bidra til å senke terskelen for å begå hatefulle handlinger. Den mest ekstreme konsekvensen av dette er folkemord. Historien har vist gang på gang at samfunnsgrupper har blitt dehumanisert gjennom språk og fremstillinger i forkant av folkemord. Dette har bidratt til at mennesker har utført grusomme handlinger, men også at en befolkning står stille og ikke griper inn. Samtidig er dette et problem mange lever med til daglig i Europa, uten å oppleve noen form for rettferdighet. Det er ikke kun mennesker som har blitt drept, men mennesker som har måttet venne seg til å leve med frykten for å bli angrepet og hatet på grunn av hvem de er. Å få etablert en europeisk dag for ofre for hatkriminalitet kan være med å rette søkelyset mot hatkriminalitet i Europa og bidra til endring. Vedtaket om en kampanje mot hatprat ble gjort fire måneder etter 22. juli. Breivik sine handlinger var en medvirkende årsak til at kampanjen eksisterer i dag.
Gjerningsmannen 22. juli var et aktivt medlem i nasjonalistiske og høyreekstreme nettsteder og forumer. Det er vanskelig å argumentere for at massakren ikke ville ha skjedd dersom disse nettstedene hadde vært bedre overvåket, men det er også vanskelig å argumentere for at ingenting kunne ha vært gjort for å følge opp.
De uskyldige ofrene den 22. juli 2011 må ikke bli glemt. Vi må sørge for de livene som gikk tapt. Vi må livene deres og de verdiene de sto for, de verdiene som gjerningsmannen ønsket ødelegge. Europa må lære av handlingen å markere minnedager, for det er gjennom å minnes historien at vi kan lære og endre framtiden.
Dagen setter et fokus på handlingene som fant sted den 22. juli, men tar også opp problemet med hatprat som et vedvarende og et i stor grad “usynlig” problem i Europa. For å forebygge hatkriminalitet må vi ha både synlighet og kunnskap om problemet i samfunnet slik at de nødvendige tiltakene kan bli iverksatt. Dagen er med på å anerkjenne de forbrytelsene myndigheter i så mange land i Europa overseer.
No Hate Speech Movement i ulike europeiske land vil markere 22. juli på nett og utenom. Følg med på www.stopphatprat.no og www.facebook.com/stopphatprat for nærmere info om hvordan du kan være med å markere dagen.
Stopp Hatprat har samarbeidet med AUF og den Nasjonale Støttegruppen om 22. juli som europeisk dag for ofre for hatkriminalitet.
