Debatt med ungdom og politikk i fokus.

Den 28. mai kl 17. holdt stopp hatpratkampanjen ungdomspolitikerdebatt på Antirasistisk senter.

I panelet satt Antirasistisk senter med Kristian Tonning Riise fra Unge Høyre, Endre Flatmo fra Sosialistisk Ungdom og Simen Molvær Grimstad fra Kristelig Folkeparti Ungdom. Debatten ble ledet av leder av Antirasistisk senter, Rune Berglund Steen. Takk til alle som stilte opp og bidro.

Se bilder fra debatten og aksjonen her.

Bakgrunnen for debatten var to undersøkelser, en fra Aftenposten som sa at en av syv opplever å bli hetset på nett, og en gjort for Fritt ord som forteller at unge melder seg ut av nettdebatten til fordel for konsensus. Både de som rammes direkte og de rundt som ikke lenger tør å ta ordet utgjør alvorlige utfordringer for deltagelse og demokratisering.

Vi inviterte ungdomspartiene med for å se på løsninger. Hvordan påvirkes ungdom? Hva er god politikk mot hatprat? Det var noen av spørsmålene vi ønsket, og i stor grad fikk svar på.

Debatten ble streamet på youtube og du kan se den her:

Miniworkshop og politikk
Etter debatten var det miniworkshop på politikk mot hatprat hvor ulike viktige arbeidsområder ble pekt ut. Av disse var det et stort fokus på skolen.

Deltagerne fremhevet at skolen måtte sette tematikken inn i læreplanen og sørge for at lærerne fikk den nødvendige kompetansen og verktøyene for å snakke om hatprat.  Det ble også snakket om at det på systemnivå var viktig at rektorene, og da gjennom rektorskolen tok ansvar for den hetsen og mobbingen som foregår nå på skolen, og etter skolen på internett.

Videre ble det etterspurt en NOU på mobbing og hatprat som gjennom forskning vise omfanget av problemet hvilke tiltak som må til. Det å ha kampanjer i skolen og støtte sivilsamfunn som driver slike kampanjer som jobber for likestilling og mot diskriminering ble sett på som et viktig tiltak for å holde fokuset oppe. Skolen har et ansvar for å fremme likestilling, demokrati og menneskerettigheter og det kan ikke nedprioriteres til fordel for mer målbare mål i læreplanen.

Skolen må ha det nødvendige støtteapparatet slik at ungdom har noen å henvende seg til. Sosiallæreren sin rolle bør styrkes og synliggjøres bedre i skolen.

Ut over skolen og utdanningssystemet ble det snakket om å styrke og satse bredere på forebygging i politiet, slik at de får flere ressurser til å følge opp og synliggjøre viktigheten av å rapportere hatprat og hatkriminalitet.

Frivillige organisasjoner bør også støttes i sitt holdningsskapende arbeid og kampanjearbeid  da disse når inn til ungdom på en annen måte enn formell utdanning.

Til slutt snakket vi om viktigheten av å ha personer, eller nettaktivister som faktisk var ute og svarte og førte saklige debatter på nett, og hvordan nettavisene har et viktig ansvar for å tilrettelegge for en saklig og god debatt gjennom aktiv bruk av retningslinjer og moderering, slik en debatt offline ville hatt.

Om ungdoms forhold til sosiale og redigerte medier

…er tittelen på undersøkelsen gjennomført av TNS gallup for Fritt Ord. Det kvantitative undersøkelsen tar for seg fire grupper av gutter og jenter i videregående alder fra ulike deler av Oslo.

Her kan du finne en sammenfatning av det som står i undersøkelsen vedrørende deltagelse på nett, ytringsfrihet og hatprat.

Hvorfor deltar ikke ungdom mer i debatten?

• Nettrollene regjerer i kommentarfeltene og egne innlegg drukner i støyen. Det gir en følelse av maktesløshet og man ønsker ikke stille seg lagelig til for hugg.

• Alle diskusjoner havner i «grøfta» og å kommentere er som å kaste en pinne på bålet. Ungdommen vil ikke bli oppfattet som kontroversiell. Normen blant respondentene er at det er sosialt kontroversielt å være politisk aktiv på sosiale medier

• De tror ikke de er tykkhudet nok til å tåle tilbakemeldingene og det blir viktig å opprettholde konsensus og følge de eksisterende normative grenser for hva som er sosialt akseptabelt.

De med politisk engasjement skiller seg ut.

• De er mer opptatt av å være aktive og de ser på egen deltagelse som viktig og selvutviklende. De har blitt skolert gjennom sine organisasjoner, og er derfor mindre redde for å utfordre konsensus. De har utviklet en «tykkere hud».

• Andre som deltar i nettdebatten sier de enten gjør det fordi de vil være motvekt til de som alltid roper høyt. Noen deltar anonymt fordi det er gøy å skape litt rabalder.

Når det kommer til ytringsfrihet

• Snakker ungdommene om ytringsfriheten som brukes for å forsvare stygge ytringer mot andre. Lettere for ekstremfolka, som er de som i størst grad utnytter og misbruker ytringsfriheten

• De opplever at det har blitt lettere å si ting, men vanskeligere å si det man egentlig mener. Diskusjonene skifter lett fra sak til personfokus og det blir fort gjort å tråkke feil.

• Det er en uklarhet rundt hvor grensene for ytringsfriheten går, men når man legger bånd på egne ytringer handler det fremst om sosiale hensyn, ikke redsel for å gå ut over ytringsfrihetens rammer.

Krenkelser er et annet aspekt av ytringsfriheten

• Mens politisk skolerte anser retten til å krenke som viktig del av ytringsfriheten, så vil de minst politisk engasjerte være mer opptatt av behovet for beskyttelse mot krenking.

“Retten til å krenke” oppleves som vanskelig fordi:

• I all hovedsak de med ekstreme meninger som benytter seg av denne retten.
• Det er lettere å forholde seg til absolutter enn gråsoner.
• Redd for at egne uttalelser kan føre til at en selv blir krenket.

Politikere skal være moralske forbilder

• Som politikere har de har påtatt seg et ansvar og er de som setter rammene for rett og galt samfunnet – det er en oppfattelse av at poltikerne må gå fram som gode eksempler

Hvordan engasjere ungdom og gi dem mot til å utfordre og trosse konsensustankegangen?

Her kommer respondentene selv med en del forslag. Det er ikke slik at de opplever  en mangel på forumer / arenaer å debattere på. De de kunne tenke seg er:

• For å få flere aktive ungdommer så bør det være flere unge som skriver slik at man føler at det er flere
• Man ønsker flere arenaer hvor ungdom kan møte opp fysisk og debattere
• Ungdom må få tilgang til steder som andre føler er viktige og leser slik at det oppleves som meningsfullt
• Ønsker se mer fra ungdom til alle, ikke bare mellom ungdom og ungdom
• Si-D er en for liten arena
• Vanskelig med konkrete saker, har ikke nok kunnskap. Større ideologiske debatter og spørsmål engasjerer