Stopp Hatprat holder fra høsten 2015 til hos Norges Handicapforbund Oslo. Dette gir kampanjen en unik mulighet til å sette søkelyset på en underkjent problematikk: Hatprat mot mennesker med nedsatt funksjonsevne.
Mangelfull statistikk
Det finnes både lite forskning og mangelfull statistikk i Norg
e på hatytringer og hatkriminalitet på bakgrunn av nedsatt funksjonsevne. At hatkriminalitet ikke registreres betyr derimot ikke at det ikke finnes.
En årsak til underrapportering kan henge sammen med at politiet har hatt lite kunnskap om hatkriminalitet. Nedsatt funksjonsevne som egen kategori av hatkriminalitet, slik som etnisitet, religion og legning, er nytt i Norge. Anmeldelser blir derfor ikke registrert som hatkriminalitet og statistikken viser følgende at det er få tilfeller av hatkriminalitet på bakgrunn av nedsatt funksjonevne.
I en av fjorårets utgaver tar Handicapnytt for seg hat mot funksjonshemmede. Foreldrene til fem år gamle Adam forteller om å ha mottatt hatbrev etter en reportasje om livet med et funksjonshemmed adoptivbarn. I brevet står det:
«Fra mitt synspunkt må dere være sinnsyke. Tenk å ta til seg et så sykt barn som aller helst skulle dø. Dere må være analfabeter hele gjengen.«
Opplevelsen til Adam og foreldrene er ikke unik. Det finnes mange eksempler på hat mot mennesker med nedsatt funksjonsevne, blant annet Facebook-grupper med hensikt å hetse personer med Downs syndrom eller hatprat mot personer med nedsatt funksjonsevne som har deltatt i tv-programmer eller uttalt seg i media.
Blir ikke trodd eller tatt på alvor
Da foreldrene til Adam mottok hatbrev kontaktet de politiet, men fikk beskjed om at de måtte tåle hatefulle tilbakemeldinger fordi de hadde uttalt seg offentlig. Denne responsen samsvarer med andres opplevelser med å anmelde hatytringer. Så lenge du har uttalt deg offentlig må du regne med å motta hatmeldinger. Slik burde det ikke være.
Hatprat er et demokratisk problem, fordi hatprat kan få folk til å kvie seg for å delta i offentlig. Problemet forsterkes ytteligere av at mennesker som mottar hatprat ofte skiller seg fra samfunnsnormer og forventninger til hvordan vi mennesker skal være og oppføre oss. De som sprer hat gjør dette gjerne mot mennesker som også blir møtt med sanksjoner fra samfunnet ellers, fordi vi i mange sammenhenger sanksjonerer «annerledeshet».
Hatytringer er en synliggjøring av det hatet som ligger til grunn for diskriminering mer generelt. Videre er hatprat skadelig i seg selv ved at det er sårende og stigmatiserende for enkeltindivider, men også bidrar til å spre hatefulle holdninger.
Hatprat som samfunnsproblem
Hatprat er et samfunnsproblem som må tas alvorlig både av myndigheter, politiet, institusjoner, media, og alle oss andre. Skal vi stå opp mot hatprat må vi ta tak i røttene og rette søkelyset mot privilegier og maktforhold i samfunnet vårt. Noen har mulighet til å bestemme hvem som er «vanlig» og «uvanlig», hvem som er «bra» og «ikke bra», og hvem som skal få ytre seg i fred og hvem som skal motta hatprat og trusler når de ytrer seg offentlig. Dette må vi utfordre!
Stopp Hatprat finansieres av Barne-, Likestilling- og Inkluderingsdepartementet (BLD), Barne-, Ungdom- og Familiedirektoratet (Bufdir) og Enhet for Mangfold og Inkludering (EMI) Oslo kommune.
